Pokot

Geir Tore er hjemme igjen etter en tur til Pokot. Det har blitt to uker med ganske intensiv undervisning hver dag i to fag. Settingen er kurs for 26 evangelister ved Kapenguria Bibelsenter (KBC).

Jeg ble svært godt mottatt, både av nasjonale medarbeidere og medmisjonærer. Godt å føle at en er velkommen. Allerede første kvelden var jeg med på det vanlige torsdags bønnemøte. Ekstra kjekt var det at også den kenyanske rektoren og frue var med. Fra før har det stort sett vært misjonærer med. Og på fredagen var det utprøving av den nye utendørs pizzaovnen til de islandske naboene. Det smakte fortreffelig!

Fjølnir med pizzaovnen og herlig pizza!

Jeg var overrasket over at jeg skulle ha et stort hus, det såkalte Chesta-huset, for meg selv. Råflott. Plass til hele familien der, ja! Og alt utstyr en kan tenke seg å ha behov for var på plass - både kjøkkenutstyr, sengetøy,  håndklær, bøker m.m.m. Trehuset har fått sitt navn etter at det ble flyttet fra Chesta og til KBC.

Kamilla: "Det er jo som å bo i ei hytte!"

Tida på KBC har gått i ett, siden jeg hadde 3-4 timer til dagen. Det var fagene Troslære og Afrikansk kirkehistorie med 15 timer hver. Troslære var ok, for jeg kunne bruke gamle notater fra Kiabakari, men historietimene trengte mye forberedelse - og til slutt kom jeg da også i havn. Skal bli spennende å få rette prøvene jeg hadde med meg tilbake til Nairobi. Mon tro om de har fått med seg noe?

Ny start i Kenya (II)

I dag 27. august 2010 ble Kenyas nye grunnlov underskrevet. Nairobi var fylt av jublende folk, og det ble feiret rundt i hele landet.

Foto: http://www.nation.co.ke

Her holder en stolt president Mwai Kibaki opp den nye grunnloven underskrevet og med sitt segl på.

Det råder optimisme og store forventninger i Kenya til den nye konstitusjonen, som skal gi innbyggerne en mer rettferdig verden. TV-kanalene snakker om "en ny fødsel for Kenya", "en ny start" og "begynnelsen på en ny tidsepoke". Lovordene er mange.

Den 4. august var det folkeavstemning om den nye grunnloven, som gav Ja-siden et solid flertall med nesten 70 % av velgerne. Avstemningen gikk rolig for seg. Mange hadde nok opptøyene etter sist presidentvalg i desember 2007 ganske friskt i bakhodet.

Dagen i dag sammenlignes med 12. desember 1964, da landet fikk sin selvstendighet fra britene. Presidenten sa i talen sin i dag:

“The dawn of a new era is upon us. Let us seize the moment with courage because the birth of the Second Republic holds great promise for the Kenyan people.”

Den nye grunnloven betyr betydelige forandringer i landets ledelse, og er et stort løft for kvinnenes rettigheter.

La oss be for et fredelig og godt Kenya i tiden fremover!

Ny start i Kenya (I)

Alle i familien har fått nye klasser og nytt arbeid denne høsten. Det er mye spenning knyttet til det!

Høsten er tid for en ny start. Etter å ha flyttet inn i nytt hus i Nairobi har vi blitt litt kjent med nye naboer. Det hjalp jo litt at vi kjente noen av de fra før:)

Den norske skolen i Nairobi heter "Norwegian Community School" - oftest forkortet til NCS. Det er en fådelt skole med bare 3 klasser; en for 1. trinn; en for 2.-4. trinn, og en for mellomtrinnet (5.-7. trinn). Så nå er Renate, Joakim og Tomas i samme klasse, sammen med 4 andre. Her er hele skolen samlet på første skoledag, som var 10 august:

Denne dagen var også en ekstra stor dag for Joakim og Renate, som ble 10 år! Det ble ballonger og fest om ettermiddagen med alle i klassen, pluss noen små sjarmører som bor på tomta.

Kamilla begynte også på amerikansk high-school samme dag, på West Nairobi School (WNS). Det blir spesielt mye nytt for henne og de andre tre norske ungdommene på WNS. De har 7 timer til dagen og mer lekser enn vanlig i Norge.

Margunn fortsetter som lærer også her i Kenya. Hun har en norsktime hver dag for de på WNS, i tillegg til noen timer på NCS. Den som skal reise mest er nok Geir Tore, som skal pendle mye til Pokot, som ligger nord-vest i Kenya, der han bl a skal undervise på Kapenguria Bibelsenter.

Hjemme igjen

Overskriften kan kanskje virke underlig for noen, men for oss er det en realitet: Vi er hjemme igjen i Øst-Afrika!

Her er vi samlet foran det nye hjemmet vårt i Nairobi.

Flyttetid er alltid travelt, og vi liker det ikke! Likevel - når vi ser tilbake på alt strevet - så er vi glade og takknemlige for å være ute på misjonsmarken igjen. Vi liker heller ikke avskjeder, men ble flere ganger overrasket over hvor mange som bryr seg om oss og ville ønske oss lykke til i en ny tjeneste i Kenya. Det være seg fest på Lye, Bore og flere private festligheter. Og fest er da gøy selv om det er vemodig å ta farvel med kjente og kjære.

Det er underlig å tenke på hvor godt Herren legger til rette med mange ting som vi går og bekymrer oss over: Huset vårt på Lye er leid ut for begge årene vi har sagt ja til å være her i Kenya. Bilen har vi fått avskiltet og satt i en garasje. Vi syntes den var for god til å kvitte oss med. Ikke minst er vi svært takknemlige for all god støtte og hjelp vi fikk i sluttfasen. Takk til alle og enhver som har bidratt!

Så på bryllupsdagen vår satt vi for det meste på flyet via Amsterdam til Nairobi. Dagen derpå ble det feiring på etiopisk restaurant i Nairobi. Herlig!